Mitt skip er lastet med studenter

Denne artikkelen ble publisert under One Ocean Expedition 2021- 2023.

Over oss svever det satellitter som overvåker havet. De er utstyrt med instrumenter som hele tiden registrerer forhold som temperaturen i havoverflaten, hvilken farge vannet har, hvordan vannet strømmer i havoverflaten, hvor mye det blåser, og størrelsen og retningen på bølgene langt der nede.

Målingene satellittene gjør forteller hvordan det står til i havet akkurat nå, og gjør at forskerne kan følge utviklingen både gjennom året og fra år til år.

For å tolke målingene må satellittbildene analyseres, og det krever både kunnskap og erfaring. Siden september har 60 studenter en gang i uken logget seg på nettet, og deltatt på kurset Advanced Ocean Synergy Training Course. Målet har vært å lære seg analyseverktøyene SEAScope og SynTool.

Kurset er et samarbeid mellom Nansensenteret i Bergen, NERSC, og Den europeiske romfartsorganisasjonen, ESA. Studentene som har deltatt holder på med en master eller en doktorgrad, eller er akkurat ferdige med doktorgraden sin.

Til Maputo

Studenter fra flere land har deltatt, og nå er alle på vei til Maputo i Mosambik for å gå om bord i Statsraad Lehmkuhl. Skipet kaster loss 3. januar, og underveis fra Maputo til Cape Town skal studentene "sjekke fasiten". Stemmer det de tolker ut av informasjonen som satellittene gir med forholdene slik de er der skipet faktisk seiler?

Statsraad Lehmkuhl er utstyrt med instrumenter som gjør at de kan sjekke akkurat det, og kursen er planlagt slik at skipet krysser Agulhas-strømmen flere ganger.

Denne havstrømmen er en av de som frakter mest vann på kloden, 70 millioner kubikkmeter per sekund. Det er dobbelt så mye som Golfstrømmen.

Tre grupper

Studentene er delt i tre grupper, som har fått hver sine oppgaver.

Den første gruppen skal undersøke samspillet mellom havoverflaten og atmosfæren like over. Vinden lager bølger, som påvirkes av hvordan vannet i overflaten strømmer. Det er i overgangen mellom luft og vann at det utveksles gasser, som CO2, og varme.

Gruppe to skal konsentrere seg om Agulhas-strømmen. Den har bakevjer og virvler, og tydelige lag med ulik temperatur og saltholdighet nedover i dypet. Mellom lagene oppstår det bølger, langt der nede under havoverflaten, er det mulig å oppdage dem fra satellittene?

Lagene endrer seg gjennom året, og hva som skjer der nede i dypet er viktig for å forstå hvordan Agulhas-strømmen påvirkes når Antarktis nå varmes opp, og det smelter is som gjør havet mindre salt.

Gruppe tre skal se på de kjemiske forholdene i havoverflaten, og hvordan det som lever der påvirkes. Klimaendringene gjør at sjøvannet inneholder mindre oksygen samtidig som det blir surere. Hetebølger gjør at vannet blir veldig varmt i perioder, over lengre tid og i større områder enn tidligere.

Innholdet av mikroplast og annen forurensning øker, og fraktes med Agulhas-strømmen fra nord i det Indiske hav sørover og inn i Sør-Atlanteren. Alt dette påvirker næringsinnholdet i vannet, og forholdene ellers for organismene som lever der.

Mye arbeid

Dagene om bord starter med et møte der kapteinen forteller om værforholdene. I en seilskute er det vær og vind som har det siste ordet når dagens aktiviteter skal planlegges, men studentene har uansett mye arbeid foran seg, samtidig som de skal gå vanlige vakter og seile skipet.

Studentene har med veiledere fra Nansensenteret og ESA, i tillegg til forskere og andre fra universiteter, institutter og organisasjoner i Europa, Sør-Afrika og India.

Resultatene studentene kommer frem til skal bli til artikler, som publiseres i vitenskapelige tidsskrift. Det betyr mye arbeid også etter det ti dager lange toktet, de første utkastene må være klare i løpet av februar.

Under er et kart fra Earth Nullschool som viser vindretningen og vindstyrken nå, sør i Afrika.