Havforskning
Nellie Wullenweber og Fabian Knoblauch er klare til å slippe ut den første bøyen. Foto: Isak Okkenhaug

Nytt vitenskapelig utstyr

about 3 years ago
Skrevet av Ole-Morten Algerøy, Ronald Toppe
Havforskning > Nytt vitenskapelig utstyr

Nytt vitenskapelig utstyr

about 3 years agoHavforskning
Skrevet av Ole-Morten Algerøy, Ronald Toppe
Nellie Wullenweber og Fabian Knoblauch er klare til å slippe ut den første bøyen. Foto: Isak Okkenhaug

Ekspedisjonens første drivbøye er sjøsatt.

Statsraad Lehmkuhls reise jorden rundt er en forskningsekspedisjon. To studenter har ansvar for de vitenskapelige instrumenter, tar prøver og gjør observasjoner. De er ombord en måned eller to hver, og jobber hardt hver dag.

Under denne etappen er det Nellie Wullenweber og Fabian Knoblauch som holder til i det bråkete laboratoriet nede ved maskinrommet. Denne uken ble den travle timeplanen utvidet med et nytt oppdrag: å slippe ut drivbøyer.

Drivbøyer

Drivbøyene slippes ut i havet og overfører data til forskere på land, helt automatisk. Bøyene rapportere posisjonen sin via en satellitt-link, og gir viktig informasjon om retningen og hastigheten til havstrømmene. Forskerne kan følge bevegelsene deres i sanntid.

Bøyene overfører også sjøtemperaturen og, noen av dem, lufttrykket.

Den første bøyen er i sjøen. Foto: Ole-Morten Algerøy
Den første bøyen er i sjøen. Foto: Ole-Morten Algerøy

Nellie og Fabian har blitt instruert om å slippe ut en bøye for hver 2. lengdegrad de passerer, fra 30 grader vest og hele veien over Atlanterhavet. Den første bøyen ble sluppet 12. oktober. Holder skipet farten det har nå, blir det sluppet en bøye sånn omtrent hver dag fremover, totalt 13.

Forsøket med bøyene administreres av The Lagrangian Drifter Laboratory ved UC San Diego, og er en del av NOAAs Global Drifter Program.

- De er glade for at vi har mulighet til å slippe ut bøyer for dem, jeg tror ikke de får den muligheten hver dag, kommenterer Nellie.

Flaskepost

En av medseilerne, Gro van der Mehren, har med sin egen "bøye". Hun gjør en av kollegene sine ved Havforskningsinstituttet en tjeneste.

Fra 1940 -årene og frem til midten av 60 -tallet brukte Havforskningsinstituttet flaskepost for å skaffe seg informasjon om havstrømmene. Rett og slett en glassflaske med et brev inni som fortalte hvor og når flasken ble kastet i havet, og hva du skulle gjøre hvis du fant en.

Flasken som van der Mehren har med seg ombord er en av de originale flasken, men med en moderne vri: En GPS -enhet er festet til flasken, og rapporterer posisjonen tilbake til kollegaen hennes på instituttet.

Gro van der Mehren med den ombygde flaskeposten. Foto: Ole-Morten Algerøy
Gro van der Mehren med den ombygde flaskeposten. Foto: Ole-Morten Algerøy

Gro har blitt bedt om å kaste flasken i vannet sammen med en av de 13 bøyene.

- Det blir interessant å sammenligne dataene fra de to, den moderne bøyen og denne veteranen, sier van der Mehren spent, vil de følge samme rute?

Posisjonen til Gros flaskepost blir lagt ut på Havforskningsinstituttets nettside, slik at alle som vil kan følge den på ferden.

Plastavfall?

Bøyene fungerer i opptil to år, da er batteriene tomme. Etter det blir de en del av søppelet i havet. Dette er selvfølgelig et dilemma både for ekspedisjonen og for studentene om bord.

- Det føles ikke bra, men det vil kreve altfor mye ressurser å samle dem inn igjen. Forhåpentligvis oppveier dataene de gir miljøkostnadene, kommenterer Nellie.

One Ocean logoUN logos

One Ocean Expedition 2025-2026 er en 12 måneder lang seilas med det norske seilskipet Statsraad Lehmkuhl, som skal skape oppmerksomhet og dele kunnskap om hvor viktig havet er for en bærekraftig fremtid i et globalt perspektiv.

Følg ekspedisjonen