Nellie og Fabian har flyttet inn på lab'en

Studentene sørger for at de vitenskapelige instrumentene fungerer som de skal, tar prøver, og gjør observasjoner - hele kloden rundt. De er om bord en måned eller to hver.

Las Palmas var slutten på reisen for Ragnhild Beck Hestness og Erlend Mundal. Før de mønstret av, brukte de et par dager på å lære opp de to nye i de daglige rutinene. Nå er det Nellie Wullenweber og Fabian Knoblauch som har ansvar for den støyende lab'en nede ved maskinrommet.

Nellie har en master i Marine Sciences and Resources fra tre ulike europeiske universitet. Fabian jobber med en master i væskemekanikk ved Universititet i Oslo.

Vitenskap ...

Nellie og Fabian fikk et problem i fanget etter bare to dager om bord; en av mannskapet fikk en fisk.

Det er montert to fiskestenger på Statsraaden, en på hver side av skipet. Stengene er en del av det vitenskapelige opplegget, og brukes av studentene etter en bestemt plan, tre ganger om dagen.

Det er vanlig å bruke hvor mye fisk du klarer å fange som et mål på hvor mye fisk det er i sjøen totalt. Forskerne kaller det "fangst per enhet innsats". Det unike her er at det brukes fiskestang, og at det fiskes systematisk rundt hele kloden - 55.000 nautiske mil, 102.000 kilometer.

– Hva vi får der er jo spennende, men også det å ha en tidsserie. Hvor ofte får en fisk langs hele ruten, sier Geir Huse ved Havforskningsinstituttet.

Fangsten fotograferes, veies og måles, og øresteinene plukkes ut. Øresteinene er en del av balanseorganet til fisken. Deler du dem i to, ser du årringer som forteller hvor gammel fisken er, akkurat som hos trær.

... men også rekreasjon

Det tok mer enn en måned før en fisk endelig ble fristet av sluken, og bet på. Men det skjedde ikke da det var studentene som holdt i stengene.

Fisking er kjekt når du er ute på havet, og mannskapet låner ofte fiskeutstyret. To dager etter avgang fra Las Palmas, fikk båtsmann Janus Larsen en flott liten dorado på kroken.

One Ocean Expeditions aller første fisk, da alle var samlet til tre-kaffe på akterdekket. Ikke rart stemningen var stor om bord i Statsraaden.

Dorado, som også kalles delfin-fisk og mahi-mahi, holder seg i overflaten i tempererte, tropiske og subtropiske farvann over hele kloden. Du kjenner den lett igjen på den flotte gule fargen skinnet har når det er vått.

Dorado er en vanlig matfisk i Australia, USA og Karibia - og er også i ferd med å bli populær i Europa. En typisk dorado veier mellom 7 og 13 kilo, og er en meter lang.

Fisken mannskapet fikk var bare ungdommen, og ble sluppet ut i havet igjen.

– Jeg håper den returnerer som et godt måltid for noen en gang i fremtiden, kommenterte kaptein Seidl.

Skal den registreres eller ikke?

Siden den vesle doradoen ble fanget av mannskapet, ble den ikke undersøkt i tråd med forskningsrutinene. Men studentene fikk en anslag på vekt og lengde, og kjønnet til fisken.

– Fiskeprosjektet har ikke tatt høyde for at mannskapet også fisker en god det. Vi har tatt kontakt med Havforskningen for å lage et system som også håndterer dette, sier Nellie.

– Utvider vi opplegget ender vi med to sett av data med ulike kvalitet, legger Fabian til. Når vi bruker utstyret noterer vi en masse informasjon: Posisjonen vår, temperaturen i luften og i sjøen, tidspunkt, vindretning og vindstyrke. Denne informasjonen får vi ikke når mannskapet bruker det, og vi må derfor håndtere fiskingen deres på en annen måte. Vi noterer det vi får tak i av informasjon, men i et annet datasett, sånn at vi ender opp med et for vår systematiske fisking, og et for for deres fisking på fritiden.

Nwllie og Fabian har hatt et møte med andrestyrmannen for å lage en rapporteringsrutine for fritidsfiskingen.

– Denne gangen var vi ikke klar over fangsten før fisken var sluppet ut igjen. Så vi er glade for å få på plass en rutine som gjøre at vi får registret så mye data som mulig fremover, kommenterer Nellie.