Havforskning
Håven tømmes. Foto: Jens Joachim Hiorth

Bras bakk

about 3 years ago
Skrevet av Ronald Toppe
Havforskning > Bras bakk

Bras bakk

about 3 years agoHavforskning
Skrevet av Ronald Toppe
Håven tømmes. Foto: Jens Joachim Hiorth

Fredag stanset Statsraaden helt opp ute på havet, og lå i ro et par timer.

- I dag braste vi bakk, skrev kaptein Jens Joachim Hiorth i dagsrapporten sin.

Det han ga ordre om, var å snu seilene slik at de bremset Statsraad Lehmkuhl opp, og holdt skipet i ro opp mot vinden. To instrumenter skulle fires flere hundre meter ned i dypet.

Bras bakk. Foto: Ingrid Wollberg
Bras bakk. Foto: Ingrid Wollberg

Nede i dypet

Skipet har instrumentene om bord som tar prøver av vannet automatisk døgnet rundt. Innholdet av CO2 og oksygen, mengden planteplankton, temperatur, og saltholdighet måles en gang i minuttet.

Disse prøvene hentes fra et inntak på skutesiden, og forteller altså bare noe om forholdene like under havoverflaten. Forskerne vil undersøke hvordan det står til nede i dypet også, og fredag ble en en spesiell prøvetaker hentet frem for første gang.

CTD-instrumentet. Foto: Ingrid Wollberg
CTD-instrumentet. Foto: Ingrid Wollberg

CTD-instrumentet

En metallramme med en hvit og rød plastsylinder i midten ble hektet fast på en 750 meter lang line, og sluppet ned mot bunnen. Instrumentet kalles CTD, som står for conductivity, temperature og depth.

Conductivity, ledningsevne på norsk, forteller hvor godt vannet leder strøm, og er en måte å måle saltholdighet på. Trykket forteller hvor dypt ned instrumentet er til enhver tid. Temperaturen registreres hele veien, og sammen med saltholdighet og trykk brukes den til å beregne tettheten på vannet, eller vekten om du vil. Instrumentet måler også hvor mye lys som slipper ned.

Med en gang

Informasjonen lagres i instrumentet, og lastes inn i PCen og sendes til land etter at instrumentet er heist tilbake om bord.

– Det er kult at vi kan se alle grafene med en gang, seier Erlend Mundal, en av de to studentene som har ansvar for prøvetakingen.

I videoen under ser du instrumentet bli satt ut. Når bunnen er nådd, kobles det på et telleverk, som måler hvor mye line som ble brukt når instrumentet hales inn med en kraftblokk.

Planktonhåv

Etter at CTD'en er tilbake på skipet festes det en planktonhåv til linen. Håven senkes til til 200 meter og hales langsomt tilbake. Planktonet håven fanger inn samler seg i en beholder ytterst. Innholdet i beholderen legges på sprit, og taes med til forskere på land.

Planktonhåven. Foto: Ingrid Wollberg
Planktonhåven. Foto: Ingrid Wollberg

Plastdagbok

Vaktlagene om bord har ulike oppgaver.

En av dem er å være bøyevakt; å følge med på om noen skulle falle over bord. Du forsvinner fort av syne i bølgene ute på havet, så dette er en viktig jobb.

Bøyevakten fører også plastdagboken. Her noterer de alt de ser av plast som flyter rundt, sammen med tidspunkt og retning.

Bøyevakten står helt akter. Foto: Ingrid Wollberg
Bøyevakten står helt akter. Foto: Ingrid Wollberg
Hva har du sett? Foto: Ingrid Wollberg
Hva har du sett? Foto: Ingrid Wollberg
Plastdagboken. Foto: Ingrid Wollberg
Plastdagboken. Foto: Ingrid Wollberg
One Ocean logoUN logos

One Ocean Expedition 2025-2026 er en 12 måneder lang seilas med det norske seilskipet Statsraad Lehmkuhl, som skal skape oppmerksomhet og dele kunnskap om hvor viktig havet er for en bærekraftig fremtid i et globalt perspektiv.

Følg ekspedisjonen